☧ Søndagstanker – 2. søndag i fastetiden

Søndag 1. mars 2015

2. søndag i fastetiden

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 7,36-50

En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.  Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»  Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus. Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.  Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.  Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»  Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»  Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

TårerHun hadde alt å vinne, ingenting å tape! Hun trengte en ny start i livet. Det gamle livet var ikke lenger til å leve med. Den dårlige samvittigheten, blikkene fra de andre i landsbyen, de nedlatende kommentarene, familien som ikke var der. Nå var det nok! Hun trengte en ny start. Men hvordan? Hvem kan gi meg en ny start?

Det er ikke mangel på mennesker som vil hjelpe. Et lite oppslag på gulesider gir meg adgang til hundrevis av coacher som tilbyr hjelp på alle livets områder.  Mot et passende honorar, er hjelpen tilstede.

Bibelen er også full av oppfordringer om å søke råd.  «Vis er den som hører på råd» står det i Ordspråkene. Det finnes mange som vil gi råd hvis man ber om det; prester, kateketer, sjelesørgere, erfarne kristne som har et levd liv bak seg.

Alle kan finne hjelp til å reorientere seg, starte på nytt, bryte ut av gamle mønstre, skaffe seg en utdanning, få en merkompetanse. Men en ting kan verken coacher eller sjelesørgere gjøre. Det er å tilgi synd.

En kan jo prøve å bagatellisere synd, gjøre det ufarlig, skylde på omstendigheter og manglende innsikt der og da. Joda! Men det hjelper ikke i lengden.

Uoppgjort synd gnager oss i stykker, hamrer på samvittigheten, lammer oss i livene våre.  Synd må gjøres opp for at det nye livet skal leves.

Kvinnens møte med Jesus forandret henne. Hun fikk den grunnleggende hjelpen hun trengte for å kunne starte på nytt: Guds tilgivelse for alle hennes synder. Deretter måtte hun gå veien for å legge om sitt liv. Hun hadde alt å vinne, ingenting å tape. Og hun vant alt.

Det er en øvelse i å innrømme skyld. Men når vi klarer det, tilgir Gud! Fastholder vi vår egen skyld, lammer vi oss selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.