☧ Søndagstanker – 1. søndag i fastetiden

Søndag 22. februar 2015

1. søndag i fastetiden

Tekst: Matteusevangeliet kap. 16, 21-23.

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

Ny retningHar du behov for en ny retning i livet ditt? Så ofte jeg kan ser jeg på Luksusfellen på TV3. Litt for å lære, men like mye for å se hvordan mennesker får hjelp til å endre retning i livene sine. Det gjør godt å se at det er mulig å snu en negativ trend mot noe positivt. Det er både spennende og truende med en ny retning. Enten det dreier seg om jobben din eller privatlivet ditt, så vil en ny retning gi deg noen utfordringer og et møte med det usikre. Er du motivert, vil en ny retning være spennende og givende. Umotivert vil en ny retning oppleves vanskelig og truende. Å miste jobben er noe annet enn å si opp jobben. Å miste en livspartner er annerledes enn å bli forlatt. Men endringer skjer med oss alle. Mitt liv forandrer seg. Og midt i forandringene har jeg mange ganger takket Gud for at «også i dette er du med»! Det har gitt meg en grunnleggende trygghet.

Jesus hadde i løpet av sitt utadrettede liv møtt mennesker i mange forskjellige sammenhenger. Han hadde helbredet syke, irettesatt selvgode fariseere og skriftlærde og snakket om det nye livet. Men fra nå av er det et annet alvor i livet hans. Nå dreier hans liv i retning mot døden og lidelsen. Retningen og fokuset forandrer seg. Peter takler ikke dette. Han ønsker ikke noen endring. – La det være som det har vært, la oss få seile på «Jesus-bølgen» litt til. For Peter er endringen truende. Har irettesetter Jesus og får et meget skarpt svar fra Mesteren. «Vik bak meg, Satan!»
Det var noe Peter ikke så. Et større bilde, større enn hans. Peter måtte vike. Og av og til skjer det samme med oss. Jeg har mange ganger fortalt Gud hva han bør gjøre for å løse opp i en situasjon. Det er sjelden jeg får det som jeg vil…. jeg må bare innse at Gud er Gud og jeg er et menneske. Skikkelig frustrerende! Men hadde Peter fått det som han ville, og Jesus hadde stanset på sin vei mot lidelse og død, hadde vårt håp om seieren over døden vært forgjeves. Jeg tror det kostet Jesus all hans kraft og vilje til å gå videre mot lidelsen. Han kunne valgt annerledes, men gjorde det ikke. Lidelsen vi møter i våre liv, i våre endringer og nye retninger, kan koste oss svette og blod. Men den trenger ikke å være forgjeves.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *