Søndag 26. oktober 2014
Bots – og bønnedag
Tekst: Luk 13,22-30
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
I boken Stengrunnen av biskop Bo Giertz, beskrives et møte mellom en døende mann og en tafatt prest. Den døende, Johannes, har levd i troen på Kristus, men klarer ikke å se annet enn sin synd i møtet med døden. Han tviholder på livet i en rallende uro. Presten, magister Savonius, klarer heller ikke å gi ham ro. Han har selv aldri møtt eller hatt syndenød. Hans gudsbilde var romantisert og idyllisert. Troskrisen blir først forløst når nabokona Katrina kommer. Hun hjelper Johannes til å tro på sine synders tilgivelse. Hun viser til Bibelens ord om Jesus som dør for Johannes’ synd. Johannes dør med ro i sjel og sinn. Han kjemper seg inn gjennom den trange dør.
Er det slik det er? Må vi snakke om synd og tilgivelse i dag? Jeg har inntrykk av at mange menigheter gjør ordene «Gjør døren høy og porten bred» til slagord for sin store åpenhet. Og åpenhet er bra. Veien inn til kirken skal være åpen og bred. Kirken skal være det stedet i verden hvor alle ønskes velkommen inn. Og samtidig som vi åpner kirkens dører skal vi åpne Jesu ord vidt og bredt. Og da kommer vi ikke utenom dagens tekst. En tekst som er ubehagelig og krevende. For den sier noe om at det er ikke nok å kjenne til Jesus, man må også ta stilling til ham for å vinne det evige liv. Jesus er en krevende frelser. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» I møte med Jesus, nullstilles vi. Da nytter det ikke å peke på sitt eget velmente liv og gode ambisjoner. Vi kalles inn til et liv i tro og tjeneste. Og inn i et oppgjør med oss selv og Gud. Slik som Johannes i boken Steingrunnen.