Søndag 14. september 2014
Vingårdssøndagen/14. søndag i treenighetstiden
Tekst: Matteus 20, 1-16
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården.
Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk.
Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’
Slik skal de siste bli de første og de første de siste.
Tenk om en arbeidsgiver prøvde seg på noe liknende i dag! Det hadde blitt lagt merke til! Men Jesus snakker ikke om hvordan vi skal organisere våre arbeids- og lønnsregulativ. Jesus forteller om himmelriket. I møte med det himmelske blir alt snudd på hodet! Det er lik lønn for alle, uavhengig av den innsats som er gjort på forhånd. Å si «man får sin lønn i himmelen» for å kompensere for forskjeller her på jord, har altså ingen bibelsk støtte. Heldigvis! En forskjellsbehandling i det himmelske, ville være å ta inn vår menneskelige, ofte forfeilede logikk, inn i det ufeilbarlige. I møtet med det himmelske behandler Gud oss likt. Vingårdssøndagens tekst forteller oss om nåde. Nåde er et ord som sjelden blir brukt i vår hverdagstale, selv om vi alle har et desperat behov for det. Nåde er å bli elsket selv om vi hater. Nåde er å få, uten at man selv gir. Nåde er å bli tilgitt, når man selv er full av bebreidelser og misunnelse. Nåden er det som gir oss en ny start der alt har kjørt seg fast. Alle trenger vi nåde, og i møte med Gud gis denne nåde i rikt monn.
I nattverden blir dette synliggjort på en tydelig måte. Der lyses tilgivelse og nytt liv over nattverdsgjestene uten noen form for krav. Ingen blir spurt om verken verdighet eller fromhet. Etter nattverdsmåltidet blir disse ord lest over oss: «Den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus har nå gitt oss sitt hellige legeme og blod som han gav til soning for alle våre synder. Han styrke og holde oss opp i en sann tro til det evige liv.»
De første og de siste likestilles. Vår fortjenestetanke blir nullstilt!