☧ Søndagstanker – 16. søndag i treenighetstiden

Søndag 28. september 2014

16. søndag i treenighetstiden

Tekst: Markus 7, 31-37

Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet.

De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent.

Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»

Anointing_of_the_SickJesus helbredet et stort antall mennesker som led av forskjellige plager. Og han oppfordret, ja, befalte sine disipler om å gjøre det samme. Gjennom kirkens og de troendes historie har syke mennesker blitt bedt for og salvet med olje. Også jeg har gjort det. Og mens jeg gjør det, roper min fornuft «dette går ikke»!

I møte med den syke, er det som om sykdommen også lammer min tro. Å be om helbredelse for den kreftsyke, den døende og den kronisk syke virker nærmest tåpelig og umulig. Allikevel gjør jeg det. Hvorfor? Ikke fordi jeg vil virke from eller gudfryktig, jeg sitter ofte med et bankende hjerte av avmakt, men fordi jeg vet at den som handler ikke er meg, men Jesus!

Den som griper troen på Jesus, om det enn virker smått og tafatt, handler på et oppdrag. Den som ber i Jesu navn blir nærmest som en skjøteledning, som i den ene enden er koblet til Herrens kraft, og som i den andre enden kobles til den syke. Vi bringer noe videre, noe gjennom oss, som tilkommer den syke. Iblant til helbredelse, andre ganger til styrke, men aldri forgjeves.

Av Guds nåde lever vi, og i Guds nåde dør vi. Derfor ber vi om helbredelse for våre syke venner, kjente og ukjente. Og all skapning, som det står i Romerbrevet, lengter etter den fulle helbredelse, å bli gjort hel.

Alt han gjør er godt, står det om Jesus. Så la oss be frimodig videre, selv om vår fornuft kjemper med avmakten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *