Søndag 21. september 2014
15. søndag i treenighetstiden
Tekst: Matteus 5, 38-48
Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.
Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?
Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.
Hvordan skal vi møte ondskap, overgrep og urett? Vold avler vold, og sommeren 2014 har vi sett hvordan voldsspiralen har kvernet rundt og ført til utallige lidelser, død og fortvilelse i Gaza og Israel. I Syria og Irak kjemper kristne for sine liv, rent bokstavelig, og vi har hørt uhyrlige historier hvor ondskapen viser sitt rette ansikt. Skal vi be kristne og muslimske flyktninger å vende det andre kinnet til? Skal vi be både palestinere og israelere å ikke ta til motverge når rakettene faller?
Jesu ord synes umulige å følge og uendelige naive i møte med det grusomme. Allikevel vet jeg, når jeg virkelig kjenner etter, at den eneste muligheten jeg har for å stanse overgrep og voldsspiralen på, er ved å ikke gå til gjengjeld! Men det koster. Et av mine barn opplevde mobbing. Hvordan møte det? Jeg bad han om å ignorere, gå vekk, ikke bry seg. I dag angrer jeg, og jeg ønsker at jeg bad ham slå tilbake. Hvorfor? Mobberen møtte ingen konsekvenser, sårene forble hos mobbeofferet, ikke mobberen. Er jeg villig til å la mitt barn bære sårene for at jeg skulle prøve å etterleve Jesu ord. Nei. Jeg lærte at jeg ikke skal fortelle andre hvordan de skal møte ondskap. Det er en beslutning de må ta selv i møte med Jesu ord. Først da kan man også tåle å bære konsekvensene. Hvis jeg vil møte ondskap med kjærlighet, må jeg selv våge å bære konsekvensene. Slik Jesus gjorde. Han levde i en svært brutal verden. Hans ikkevold-holdning tok livet av ham. Allikevel vant ham. Selv døden kan ikke holde det gode fast. Og når mange tenker slik, vil det gode vinne frem. Gud, gi meg mot til å våge det tilsynelatende umulige, og kjærlighet til å hjelpe dem som lider!