Søndag 7. september 2014
13. søndag i treenighetstiden
Tekst: Matt. 25, 14-30
Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Hva er rettferdig? Det er ikke et enkelt spørsmål. Er det rettferdig at noen får mer enn andre? Når vi er barn, svarer vi nei! Alle skal ha likt, og vi har målt opp brus og godteri med millimetermål. Men når vi er voksne da? Kan en få et gode på jobben, og andre ikke? Refleksen slår inn og sier nei, men det skjer hele tiden. Noen får mer, mens andre får mindre. Vi bedømmes og belønnes på ulikt vis. Rett og rettferdig er to ulike måleenheter. Jo før vi aksepterer dette, desto mindre unødig irritasjon må vi bære. Urett derimot, skal vi alltid slå ned på! Der hvor mennesker krenkes, skal de ansvarlige stilles til ansvar.
Fortellingen om de tre tjenerne er en av flere som kan oppleves urettferdig. Men er den det? Hver tjener fikk utdelt etter evne. To brukte evnene sine, og det gikk godt for dem. Men de med minst evner frøs fast i prestasjonsangst, og lot være å bruke de evner han tross alt hadde. Han mistet alt. Vi er utstyrt på svært forskjellig vis. Noen er vise, kloke, smarte, har utstråling, disiplin og arbeidsevne. Andre sliter på flere områder og kan ikke stille opp i den harde konkurransen. Men teksten sier oss at vi alle har evner, og de evner skal vi bruke så godt vi kan. Å bli god på det man kan er en livsbejaende, men også til tider krevende øvelse. Hva er jeg god på, hva er mitt talent? Er jeg der jeg virkelig trives og kan utfolde meg på en best mulig måte?
Hele kapittel 25 i Matteusevangeliet er utfordrende. Den kalles domkapittelet – og med rette. Men den ender i en fortelling om det å gjøre godt mot vår neste, kanskje engang uten at vi er klar over det. Det skjer når vi er der våre talenter får utfolde seg!