10. søndag i treenighetstiden

Tekst: Luk 5, 27-32

Deretter gikk Jesus ut.

Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.

Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
Tollerne har fått et urettmessig dårlig rykte opp gjennom tidene. «Tollere og syndere» er blitt likestilte begreper i hverdagstalen. Og dagens tekst er nok opphavet til dette. Tollerne var ikke vel ansett, bl.a. fordi de samlet inn penger til de romerske okkupantene. Men tollere og alle oss andre står på lik linje – vi trenger Guds tilgivelse og oppreisning. Levi forlot alt da Jesus kalte ham. Han nølte ikke, men tok imot oppfordringen og dermed sjansen til et nytt liv. Hva som ventet ham når Jesus kalte, visste han ikke, men det gamle livet hadde mistet sin glans. I etterkant ser han at det var en Guds gave.

Matteus, apostelen og evangelisten, har satt dype spor etter seg. Han skrev evangeliet etter Matteus, hvor han legger svært stor vekt på de lange linjene i Guds frelseshistorie. Han skriver også om sin egen omvendelse, men bruker ikke sitt eget navn, Levi, lenger. Han har lagt det gamle bak seg, og gir seg selv det nye navnet Matteus, som betyr nettopp «gudsgave». I møtet med Jesus, fikk han legge sitt gamle liv, preget av korrupsjon, forræderi, baktaling og synd, fra seg og leve ett nytt.

Den store salmedikteren og kongen, David, bar også på gammel uoppgjort synd. Det kostet: «Mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen» skriver han.  Helt til Gud kalte ham til omvendelse og oppreisning. Til frihet! Å følge Jesus er nettopp det. Å få frihet til å leve!