Månedlige arkiver: august 2014

☧ Søndagstanker – 12. søndag i treenighetstiden

Søndag 31. august 2014

2. søndag i treenighetstiden

Tekst: Nehemja 9, 19-21

Men i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen.
Skysøylen vek ikke fra dem om dagen, men førte dem på veien;
og ildsøylen vek ikke fra dem om natten, men lyste opp veien de skulle gå.
          
Du ga dem din gode Ånd for at de skulle få visdom.
Du nektet dem ikke manna til mat og ga dem vann mot tørsten.
Du sørget for dem i førti år, i ørkenen manglet de ikke noe.
Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp.

bekymretHar du lett for å bekymre deg? Da er du i de manges selskap. Det er få som lever et ubekymret liv, og skulle man møte en som gjør det, er det vanskelig å tro det er sant. I dagens tekst fra Nehemja, en reformator og administrator som levde i Israel ca 450 f.Kr., minnes folket at Gud, til tross for deres bekymring, sørget for dem. Slik hadde Gud sørget for sitt folk opp gjennom tidene. Og Nehemja minner om at når det gikk dårlig med folket, var det ikke Gud som glemte, men folket som glemte Gud.

Jesus påminner oss om dette, å stole på Gud, fremfor å stole på vår bekymring. For «hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» Det eneste vi til syvende og sist kan stole på, er at Gud er Gud, og at Gud kjenner våre behov. Vi mennesker er ytterst sårbare. På vei mot toppen kan sykdom føre oss til bunns, i vår lykke kan ulykken skje. Våre planer kan lykkes, men også mislykkes. Gud leker ikke med våre liv, men vi har så lett for å leke Gud og tro at vi er usårlige. «Søk først Guds rike», sier Jesus, «så skal dere få alt det andre i tillegg.» Når vi legger våre planer og vår bekymring på andreplass, og lar Gud får førsteplass, kan vi si som Hebreerbrevets forfatter: «Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?»

☧ Søndagstanker – 11. søndag i treenighetstiden

24. august 2014:

11. søndag i treenighetstiden

Tekst: Matt. 23, 37-39

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.

Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:

          ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

Jerusalem_templeDagens tekst er en sterk tekst om Jerusalems skjebne! Matteusevangeliet ble samlet i sin helhet etter Jerusalems fall i år 70, og Jesu ord må ha vært skremmende profetisk lesning. For tempelet, et av verdens underverker, lå i ruiner, oppimot en million mennesker var drept og den kristne menighet var spredt over hele den antikke verden. For det jødiske folk var katastrofen total. De mistet sitt land, sitt religiøse samlingspunkt, og ikke før i våre dager har de kunnet vende tilbake.

Det hadde skjedd før! Det første templet i Jerusalem ble ødelagt i år 587 f.Kr. Den gang var det babylonerne som hærtok landet, rev ned templet og førte de ledende jødiske menn og kvinner til landflyktighet. Men de fikk løfte gjennom profetene om å få komme hjem.

Etter 70 år vendte de tilbake, et nytt tempel ble reist og landet reiste seg igjen. Så skjer det samme igjen. Men denne gangen synes ødeleggelsen av templet endelig. Noen drømmer fortsatt i dag om et nytt tempel i Jerusalem, men som kristne kan vi ikke støtte dette. Gud har sendt sin sønn til verden, og derfor trenger vi ikke ett tempel som en fysisk møteplass mellom Gud og mennesker. Gud er nær oss, der vi er! Gudsriket skal ikke gjenopprettes før Jesus kommer tilbake. Store tanker og drømmer? Vel, hvis Gud er Gud, er også Gud historiens Gud!

☧ Søndagstanker – 10. søndag i treenighetstiden

10. søndag i treenighetstiden

Tekst: Luk 5, 27-32

Deretter gikk Jesus ut.

Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg, forlot alt og fulgte ham.

Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. Fariseerne og de skriftlærde blant dem murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
tollTollerne har fått et urettmessig dårlig rykte opp gjennom tidene. «Tollere og syndere» er blitt likestilte begreper i hverdagstalen. Og dagens tekst er nok opphavet til dette. Tollerne var ikke vel ansett, bl.a. fordi de samlet inn penger til de romerske okkupantene. Men tollere og alle oss andre står på lik linje – vi trenger Guds tilgivelse og oppreisning. Levi forlot alt da Jesus kalte ham. Han nølte ikke, men tok imot oppfordringen og dermed sjansen til et nytt liv. Hva som ventet ham når Jesus kalte, visste han ikke, men det gamle livet hadde mistet sin glans. I etterkant ser han at det var en Guds gave.

Matteus, apostelen og evangelisten, har satt dype spor etter seg. Han skrev evangeliet etter Matteus, hvor han legger svært stor vekt på de lange linjene i Guds frelseshistorie. Han skriver også om sin egen omvendelse, men bruker ikke sitt eget navn, Levi, lenger. Han har lagt det gamle bak seg, og gir seg selv det nye navnet Matteus, som betyr nettopp «gudsgave». I møtet med Jesus, fikk han legge sitt gamle liv, preget av korrupsjon, forræderi, baktaling og synd, fra seg og leve ett nytt.

Den store salmedikteren og kongen, David, bar også på gammel uoppgjort synd. Det kostet: «Mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen» skriver han.  Helt til Gud kalte ham til omvendelse og oppreisning. Til frihet! Å følge Jesus er nettopp det. Å få frihet til å leve!

☧ Søndagstanker – 9. søndag i treenighetstiden

9. søndag i treenighetstiden

Tekst: Matt 11, 28-30

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Åk«Trenger du hjelp?» Det er gode ord å høre når man står midt opp i en vanskelig arbeidsoppgave. Å få hjelp til tunge løft og vanskelige oppgaver, letter så vel jobben som humøret. Men hva når vi bærer tunge tanker og står i livssituasjoner som vi ikke ser noen løsning på? Kan noen hjelpe da? Det er det Jesus har i tankene når han tilbyr sin hjelp. Jesus tilbyr hvile – midt i det vanskelige. Han tilbyr et åk, det vil si, en bærehjelp. Et åk legges over skuldrene, de tunge byrdene festes på hver ende, tyngden fordeles og oppleves lettere. Åket hindrer at vi blir utmattet. Vi kan hvile underveis. Hvile midt i skilsmissen, i sorgen, i depresjonen og savnet.

Men hva salgs åk snakker Jesus om? Paulus skriver om det i Romerbrevet kapittel 8. Han sier at ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Uansett hva som møter oss, er vi elsket. Å vite seg elsket av en som kjenner oss helt og fullt, er et godt åk å legge over skuldrene. Kjærlighet tynger oss ikke ned, men løfter oss opp og gir oss håp, håp gjennom det som synes umulig!