Månedlige arkiver: juli 2014

☧ Søndagstanker – 8. søndag i treenighetstiden

8. søn. i treenighetstiden

Tekst: Matt. 6, 19-24

heavenJesus er en påtrengende person. I dagens tale er han skarp og utvetydig: «Samle dere ikke skatter på jord…Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon». Gud er førsteprioritet for Jesus, og han formaner sine tilhengere å sette rett fokus. Begjæret etter penger, eiendom, makt og kroppslig tilfredsstillelse kan fordrive det mest verdifulle relasjon vi har, troen, ut av oss. Fristelsen til å verdsette det skapte fremfor Skaperen har fulgt mennesket til alle tider. Men begjæret er en lumsk og lunefull herre. For blir man noensinne helt fornøyd? Når får man nok av kroppslig tilfredsstillelse, penger og makt? Når slutter man å begjære?

Å tjene en herre plasserer lojaliteten og trofastheten ett sted! Gud er den som skal ha førsteplass, sier Jesus. Med det som utgangspunkt skal man tjene sin neste, sin familie, sin bedrift, sitt land. Det er mange troens menn og kvinner som tjener gode penger, som har makt og innflytelse. Man må bare ha rett fokus. Gud først! Jesus var et fattig menneske. Men det er ikke av misunnelse han retter et skarpt søkelys på begjæret. Det er av kjærlighet til oss, som risikerer å miste oss selv og gudslivet i materialismens begjær. Det kan iblant være nødvendig å  stoppe opp litt og spørre seg selv: Hva betyr mest for meg? Hva kan jeg ikke leve foruten? Det er overraskende mye man kan klare seg foruten. Men mister man troen, håpet og kjærligheten, er selv pengene lite verdt.

☧ Søndagstanker – 7. søndag i treenighetstiden

7. søn. i treenighetstiden

Tekst: 1. Mos. 16, 1-13

hagarHører Gud meg når jeg ber? I en av Bibelens eldste historier møter vi kvinnen Hagar og hennes sønn Ismael. Navnet Ismael betyr «Gud hører». Hagar gav sønnen navnet etter å ha opplevd nettopp det. Historien om Hagar, Ismael, hans far Abraham, hennes husmor Sara og Saras sønn Isak, er dramatisk. Den danner bakgrunn for fremveksten av både det jødiske og de arabiske folkeslagene, og er vel verdt å kjenne til. Disse historiene lever i bevisstheten til dagens arabere og jøder, og knytter de sammen både gjennom ætt og historie.

Hagar opplevde Guds tilstedeværelse og bønnhørelse så konkret at hun gav Gud navnet «Du er en gud som ser meg». Hagar kom fra Egypt hvor utvalget av guder var rikt. I hennes gudeverden var det plass til mange, men hennes erfaring var at det kun var en som så henne; Herren Gud, som vi møter i gjennom Bibelens fortellinger. Så svaret på spørsmålet om Gud hører når vi ber, har vi fått allerede i de eldste tider. Jo, Gud hører, ser og handler.

Også i dag deles Hagars erfaring av mange. Gud hører og ser den som ber. Den som ber, ser Guds handling fremfor tilfeldigheter og heldige sammentreff. Og den som ber, ser også at bønnen «din vilje skje» også gjelder eget liv. På den måten samstemmes bønn med handling, slik at livet blir helt. Hagar bad til Gud og fikk styrke til å ydmyke seg under sin husmor Sara, og ble, gjennom sin sønn Ismael, stammor til mange folkeslag. Et menneske som ber, kan forandre nasjoner!

☧ Søndagstanker – Aposteldagen

Aposteldagen

Tekst: Luk. 5, 1-11

peterHvordan reagerer jeg i møte med det overveldende? Det som sveiper vekk bakken under meg, og snur min tilværelse opp ned. Jeg har et valg – jeg kan forkaste eller omfavne det.

Hvordan reagerer mennesker når Gud kaller til tjeneste? Vi har mange fortellinger i Bibelen om dette. Noen fornekter, noen omfavner opplevelsen. Abraham blir kalt til å forlate alt kjent og kjært, og han går. Paulus blir slått i bakken, blindet og forvirret, for så å akseptere Guds kall. Peter, fiskeren, faller på kne og ber Herren gå! Opplevelsen er for sterk, han ser seg ikke verdig til engang å være i Jesu nærvær. Abraham, Paulus og Peter reagerer på forskjellig vis, men alle aksepterer kallet fra Gud. Det overveldende blir omfavnet, om enn med tvil og undring. Da Gud kalte «vår egen» Hans Nielsen Hauge til tjeneste, omfavnet han kallet «å bekjenne Herrens navn for menneskene og formane dem til å omvende seg». Den åndelige arven han etterlot seg var stor og rik, til tross for alle vanskeligheter den også brakte han inn i.

Hva med i dag, kaller Gud mennesker fortsatt? Hver gang prestens ord lyder i kirken, «kom, for alt er gjort ferdig» og brød og vin deles ut, kalles vi til tro og tjeneste. Hver gang et barn blir døpt, kalles barnet inn til et livslangt felleskap med Herren. Jo, vi kalles fortsatt til å være disipler, det vil si etterfølgere og elever av Herren Jesus. Guds kall til hver enkelt av oss er ikke avhengig av om vi er «verdige nok» eller om vi lever gode nok liv. Heldigvis ikke, hvem kan da bli kalt? Kallet til tro og tjeneste gjelder deg og meg, uavhengig av alder og livssituasjon. Slik vi tar imot Herrens velsignelse, uten krav om motytelser, kan vi ta imot kallet. Enkelt, åpent og i tillit til at Gud går videre sammen med meg i livet!