En ventetid på liv og død

Søndagstanker — Søndag 9. desember 2018
2. søndag i adventstiden

Advent er en ventetid mot jul. Vi venter på barnet. Det er en forventningsfull og gledelig ventetid. Men ventetid kan også handle om død – om å vente på det vonde.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 16, 21—24

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

Venting er noe av det jeg er dårlig på. Når jeg skal ut om kvelden, får jeg ikke gjort noe før jeg skal dra. Når jeg venter på et svar, blir mitt fokus vendt mot det manglende svaret. Jeg er ikke alene om det. Ventetid er nesten blitt borte i samfunnet i dag. Hvem venter på et brev når en e-post eller SMS kommer umiddelbart? Men jeg venter tålmodig i advent. For jeg vet at det kommer noe kjent og hyggelig.

Men hva når vi venter på noe vondt og vanskelig? Det er det Jesus forbereder sine venner på i dagens tekst. Teksten er Jesu avskjedstale til sine venner. Han vet at foran ham venter smerte, lidelse og død. Men de skal få se ham igjen — på en annen måte, en måte som bringer fullkommen glede. Da vil ventetiden være over og det vonde blir glemt.

Hva er det han snakker om? Når vi venter på døden er det ingen glede i det! Ved en sykeseng er det sorgen som fyller oss.

Akkurat som vi må dø for å skue Gud, måtte Jesus dø for at vi skulle oppleve hans oppstandelse og seier over døden. Derfor forbereder han sine venner til å møte både smerten og gleden. Og ennå har vi det beste i vente – Jesu fødsel, død og oppstandelse ligger bak oss. Foran oss ligger dagen da verden skal skinne i et nytt lys – i Kristi lys ved hans gjenkomst. Da vil alle våre spørsmål finne sine svar, og vår glede kan være fullkommen.

Inntil den dagen kommer, har vi fått en stor ventegave – bønnens gave. La oss ta den i bruk og be om fred i Jesu navn. Om fred i sjel og sinn, om fred i familien og fred der uro herjer og mennesker hater.