Månedlige arkiver: desember 2018

En ventetid på liv og død

Søndagstanker — Søndag 9. desember 2018
2. søndag i adventstiden

Advent er en ventetid mot jul. Vi venter på barnet. Det er en forventningsfull og gledelig ventetid. Men ventetid kan også handle om død – om å vente på det vonde.

Tekst: Evangeliet etter Johannes 16, 21—24

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

Venting er noe av det jeg er dårlig på. Når jeg skal ut om kvelden, får jeg ikke gjort noe før jeg skal dra. Når jeg venter på et svar, blir mitt fokus vendt mot det manglende svaret. Jeg er ikke alene om det. Ventetid er nesten blitt borte i samfunnet i dag. Hvem venter på et brev når en e-post eller SMS kommer umiddelbart? Men jeg venter tålmodig i advent. For jeg vet at det kommer noe kjent og hyggelig.

Men hva når vi venter på noe vondt og vanskelig? Det er det Jesus forbereder sine venner på i dagens tekst. Teksten er Jesu avskjedstale til sine venner. Han vet at foran ham venter smerte, lidelse og død. Men de skal få se ham igjen — på en annen måte, en måte som bringer fullkommen glede. Da vil ventetiden være over og det vonde blir glemt.

Hva er det han snakker om? Når vi venter på døden er det ingen glede i det! Ved en sykeseng er det sorgen som fyller oss.

Akkurat som vi må dø for å skue Gud, måtte Jesus dø for at vi skulle oppleve hans oppstandelse og seier over døden. Derfor forbereder han sine venner til å møte både smerten og gleden. Og ennå har vi det beste i vente – Jesu fødsel, død og oppstandelse ligger bak oss. Foran oss ligger dagen da verden skal skinne i et nytt lys – i Kristi lys ved hans gjenkomst. Da vil alle våre spørsmål finne sine svar, og vår glede kan være fullkommen.

Inntil den dagen kommer, har vi fått en stor ventegave – bønnens gave. La oss ta den i bruk og be om fred i Jesu navn. Om fred i sjel og sinn, om fred i familien og fred der uro herjer og mennesker hater.

«Black Advent» eller «White Advent»?

Søndagstanker — Søndag 2. desember 2018
1. søndag i adventstiden

Nå har vi sjansen til å gjøre en forskjell! Etter å ha opplevd handlefeberen på Black Friday ønsker jeg ikke å se det samme skje i adventstiden. Advent handler om fokus på noe som skal komme. Men ikke på salg og røverkjøp. Det handler om mitt liv, mitt håp, min Gud.    

Tekst: Evangeliet etter Matteus 21, 10-17

Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest:
           Fra småbarns og spedbarns munn
           har du latt lovsang lyde!»

Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Fortellingen om Jesus som renser tempelet hører påsketiden til. Allikevel introduserer teksten vårt nye kirkeår. Godt nytt kirkeår og god advent til dere alle!

Nå går vi inn i et nytt år, med nye tekster som skal lyde i kirkene våre. Samtidig følger kirkeåret sin vante rytme, og gir oss en trygghet opp i alt som skjer og «flyter» rundt oss. Kirken er er sted hvor vi finner ro dit i et hektisk liv. Men på tempelplassen i Jerusalem var det ikke ro som preget atmosfæren. Det var det et hektisk liv, med barn som løp omkring, handelsboder med levende dyr, veksling av valuta, forskjellige språk som virret i luften, soldater som gikk vakt, bønn og ritualer. Templet var verdens sentrum for det jødiske folket. Der var selve Guds trone.

Hvorfor reagerer Jesus så kraftig på dette yrende folkelivet rundt Guds trone.  Er det ikke slik vi ønsker det var her også, et yrende folkeliv i og rundt kirkene våre. Det var nok ikke mengden av troende Jesus reagerer på. Jeg tror at det har noe med fokus å gjøre.

Tenk om blide handelsfolk stod ved din kirke i adventstiden og solgte julenisser. Det er umusikalsk. Nisser og Jesus passer dårlig sammen, gjør det ikke? Eller tenk om vi feiret jul uten en tanke på annet enn gaver, mat og familiefest? Å, sier du kanskje, det er jo slikt som skjer rundt omkring overalt. Ja, nettopp! Slik var det også på Jesu tid. Det er ikke alt som passer, kommersielle interesser var sterke dengang som nå. Og når det pågår lenge nok, blir man vant til det. Kanskje man irriterer seg over det, men hva skal man gjøre…?

Takk og lov for Jesus som reagerer. Han renser templet. Han gjør det som prestene burde ha gjort for lenge siden. Så vender han seg mot de syke og ved å ta hånd om dem sier han: Dette er rett fokus!  Nestekjærlighet, solidaritet med de svake. Og når barna synger lovsanger han gir han dem rett. Lovsang til Gud, glede og bønn skal prege tempelet. Ikke handel og penger.

Har vi noe å lære av dette når vi går inn i adventstiden? Jeg har i hvert fall det. Advent handler om å forberede seg til julens under: Gud kom til oss i mennesket Jesus Kristus. Det vil jeg feire, aller helst sammen med min familie, mine venner og i min menighet.

Hva trenger jeg for å forberede og gjennomføre det? Hva trenger du?

Alle valg vi tar får konsekvenser. Enkelte valg får store konsekvenser, andre små. I dag kan vi lære å snu fokus vekk fra alt vi «trenger» til hva som er sentralt. Vi har akkurat opplevd Black Friday. Ikke la advent blir en Black Advent! Gi advent en sjanse til å skinne lyst! En skinnende advent med lilla lys! Med takk, lovsang og nestekjærlighet i fokus. Hva med å be noen inn på kaffe? Strekke ut en hånd til noen som sliter, tenne et lys i din kirke og be om rett fokus? God advent!