Søndagstanker — Søndag 25. november 2018
Domssøndagen/Kristi Kongedag
Når jeg hører ordet oljeberedskap tenker jeg på oljeforurensning, lenser og tiltak for å unngå en katastrofal ulykke. Langt unna dagens tekst i Bibelen, men allikevel en likhet. Uten olje på lampen var katastrofen et faktum.
Tekst: Evangeliet etter Matteus 25, 1-13
Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’ ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’ Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
Det er et stort alvor over dagens tekster. Søndagen heter da også Domssøndagen og avslutter kirkeåret med en tydelig oppfordring: Våk!
Lignelsen om brudepikene endte tragisk for fem av dem. De ble forvist fra selskapet. De var ikke godt nok forberedt på ventetiden som oppstod. For Jesu tilhørere var det ikke vanskelig å forstå poenget, de kjente til ventetiden på brudgommen mens man forhandlet om prisen på bruden. Jo mere tiden strak ut, desto mer verdifull var bruden. Men når forandlingene var over kunne festen starte, om så midt på natten.
De ti brudepikene kan sammenliknes med oss alle. Vi er menigheten, bruden, som skal feire bryllup med brudgommen, Jesus. Vi vet at festen kommer, og vår oppgave er å være forberedt på den, slik at vi umiddelbart kan ta del i den. For det nytter ikke å komme for sent.
Å stå utenfor er en kjent følelse for mange. Det er mange som ikke opplever seg inkludert i vennekretsen, på arbeidsplassen eller på studieplassen. Utenforskap kan skape varige sår i sjelen. Derfor er det særdeles viktig å si noe om at dagens tekst ikke inviterer til utenforskap, men til innenforskap. Den er en påminnelse om at vi trenger et åpent og avklart forhold til Jesus. Teksten forteller ikke en statistisk sannhet om at 50% av menneskeheten vil stå utenfor himmelriket. Tvert i mot, den forteller oss at Gud ønsker 100% innenfor. For Gud holder ingen utenfor som selv ikke vil det. Alle som vil er invitert og får tro og nåde av Gud til å være forberedt – «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne». (Tim. 2,4).
Forkynnelse rundt dette temaet er vanskelig. Alt for mye forkynnelse har ført til angst og fremmedgjøring. Helvetespredikanter, ble de kalt, de som før i tiden skremte mennesker til tro. En slik tro blir sjelden en velsignelse. I dag er det det motsatte som skjer. Vi snakker knapt om dommen i våre menigheter av frykt for å støte noen, eller fordi teologisk tenking ikke tillater et utenforskap – «hvordan kan da Gud elske menneskene?». Men hva slags gudsbilde gir det oss? Er Gud ikke hellig og annerledes enn oss? Jeg tror det. Derfor snakker jeg om Jesus, derfor inviterer jeg til dåp og nattverd, slik at alle skal være forberedt når kongen kommer.