Månedlige arkiver: november 2018

Den ultimate testen!

Søndagstanker — 11. november 2018
25. søndag i treenighetstiden

Det er nettopp åpnet et nytt basseng på Bjørkelangen, Bjørkebadet. En av badevaktene, Morten, fortalte meg, med et stort smil rundt munnen, at han kunne gå på vannet.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 14, 22-34

Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be.

Da kvelden kom, var han der alene. Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram i bølgene, for det var motvind. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de skrekkslagne. «Det er et gjenferd!» sa de og skrek av angst. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»

Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!» Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret.

Fortellingen om at Jesus går på vannet er svært kjent. For noen er det selve fortellingen som bekrefter alle deres fordommer mot Jesus. «At Jesus var en god mann, er vel og greit, men ingen går på vannet. Forvent ikke at jeg skal tro på slikt!»

Jeg kan skjønne at noen reagerer. Allikevel synes jeg Jesu oppstandelse er betydelig mer vanskelig å tro på. Å gå på vannet – det kan Morten i Bjørkebadet også gjøre, med hjelp av heve- og senkebunnen i terapibassenget!

Det er forsøkt å gi mange forklaringer på Jesu vannvandring – sandbanker og  synsforstyrrelser mm.

Men det trengs ingen naturlig forklaring på dette. Hvis Jesus er den han sier han er, er det som for oss ser umulig ut, mulig.

Underet er heller ingen test på hvor stor tro man har. For hvem er hovedpersonen i fortellingen? Det er ikke Peter og hans vaklende tro. Hovedpersonen er Jesus, og han trenger ingen av oss å sammenligne oss med.

Det vi kan lære av teksten er at Jesus er der hvor mennesker kjemper og er i nød. Disiplene var underveis på sjøen i hardt vær. De stred og kjempet og natten var mørk og tung. Også der er Kristus. Også der er det håp om frelse. Og overført kan vi si at der hvor du og jeg strever og kjemper i livet, så er også Jesus der, hvor usannsynlig det enn er.

Tenn lys – spre godhet!

Søndagstanker — Søndag 4. november 2018
Allehelgensdag

Det er flott å gå gjennom en kirkegård på Allehelgensdag. Det lyser i hundrevis av gravlys. Allehelgensdag er en dag hvor vi minnes og kjenner på sorgen etter tapet av en venn, en livsledsager eller slektning. Vi tenner lys på gravplassene og i kirkene leser vi opp navnene på alle som har gått bort i løpet siden forrige Allehelgensdag.

Tekst: Evangeliet etter Matteus 5, 13-16

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Teksten til Allehelgensdag er en sterk påminnelse om at alle som bærer kristennavnet betyr noe i denne verden. Vi er et lys for menneskene rundt oss, vi er salt som preger og bevarer verden. Og vår hensikt er å inspirere til det gode, slik at Gud æres.

Alle som er døpt, og dermed hører Kristus til, har denne oppgaven. Gud er lysets opphav. Det skinner gjennom hans venner og gir lys og varme til våre medmennesker. Noen har lyst klarere enn andre i sitt liv. Den kristne kirke var tidlig ute med å minnes de som preget verden med sitt klare lys. De ble kalt helgener. Men også vi hverdagsmennesker hører til i helgenskaren. Også vi, på hvert vårt vis, skal gi lys og varme videre til nye generasjoner. Derfor kan vi takke Gud for alle som er gått foran oss og delt kjærlighet og varme med oss.

Jesus sier vi er salt og lys. Det betyr at vi preger våre omgivelser slik vi er. Vi smaksetter og lyser opp våre omgivelser om vi vil eller ei. Det er en nyttig påminnelse!  Fyller vi vårt sinn med sinne, fiendskap og negativitet, er det også det vi sprer videre. Da er smaken og lyset verdiløst og vi blir «tråkket ned av menneskene». Det betyr at vårt bidrag til våre omgivelser ikke blir verdsatt. Men det blir hørt, og våre omgivelser blir negativt preget av det.  Men lar vi oss prege av Guds godhet og kjærlighet spres det videre i våre familier, nabolag, skoler og arbeidsplasser. Det er å bygge et godt samfunn. Når du tenner ditt lys, tenn også et lys for ham som verdens lys og spre hans godhet videre.