Å hjelpe med det man kan

Søndagstanker — Søndag 12. August 2018
12. Søndag i treenighetstiden

Det er tungt å jobbe mot et mål alene. Alle, enten det er i jobb eller hjemme, trenger noen som støtter og motiverer.  Da blir det langt enklere å møte de  utfordringene som kommer.

Tekst: Evangeliet etter Lukas 8, 1-3

I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.

Jesus trengte mange som støttet ham i sitt arbeid. Det var et stort følge som vandret fra landsby til landsby i Galilea. De trengte mat, vann og andre forsyninger. De trengte husrom og var avhengig av velvilje fra imøtekommende landsbybeboere.  Mye av dette kostet penger. Kun noen få hadde mulighet til å huse et slikt følge på egen kostnad.

I dagens tekst blir noen av de gode hjelperne i Jesu følge navngitt. Det er tre kvinner, Maria Magdalena, Johanna og Susanna.

Etter å blitt helbredet fra sine plager, valgte de å hjelpe Jesus med de ressurser de rådde over. Deres takknemlighet gav seg uttrykk i givertjeneste. «Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.» For Jesus var disse gavene avgjørende viktig.

På samme måte er det avgjørende viktig at kristne i Norge gir til kirken, misjonen, diakonien og alt det gode arbeidet som fødes ut av Jesustroen. Her har kristenfolket i Norge bidratt i enorm dugnad gjennom mange, mange år.

Det tre kvinnene i Jesu følge gav ut i fra takknemlighet og ut fra evne. Takknemlighet er en god motivasjon. Søk etter den fremfor noe annet. Begynn å takke Gud for alt som er rundt deg, for mennesker som har betydd noe for deg, for naturen, for livet. Da blir man ikke så fokusert på seg selv og sitt eget og sine egne behov. De tre kvinnene omsatte denne takknemligheten til handling. Som en god venn av meg sa her om dagen; Gode ord betyr ingenting, hvis de ikke omsettes i handling!

Presset til å gi til gode formål er stort i Norge. Nesten hver dag får jeg en telefon eller et brev eller e-post hvor gode og stort sett verdige formål blir presentert. Du kjenner det kanskje igjen. Så hva skal man gjøre når behovene er større enn din og min mulighet til å hjelpe? Paulus skriver at ingen skal gi av tvang eller ulyst. La ingen tvinge deg til å gi ved å påføre deg dårlig samvittighet eller ved å si at det er Gud som har sagt det. Gi det du kan, enten i form av frivillig arbeid eller i penger. Og er det perioder du ikke kan gi, fordi din økonomi eller tid ikke tillater det, så skal du med frimodighet si nei. Vi er mange som skal dele kostnadene til misjon og kirke, og når alle med god vilje bidrar etter evne, så blir det nok.