Søndagstanker — Søndag 25. mars 2018
Palmesøndag
Ingen visste hva som ventet Jesus den siste påsken i hans liv. Ingen utenom Jesus selv. Men en kvinne som vi ikke engang kjenner navnet til, forstod at noe skulle skje. Hennes intuisjon førte til at hun tok det mest dyrebare hun hadde og salvet Jesus til hans gravferd.
Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 26, 6-13
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Var det Maria, søsteren til Marta og Lasarus? Eller Maria Magdala? Vi vet ikke. Allikevel er det kun om denne kvinnen Jesus uttrykkelig sier vi skal minnes for det hun gjorde. Hun gjorde en god gjerning mot Jesus i dagene før hans død. Hun forberedte ham til hans gravferd. Samtidig salvet hun hans hode med olje, slik man salver en konge til tjeneste. Den salvede – det er det ordet Messias betyr – fikk nå en helt bokstavelig betydning. Jesus ble den salvede kongen som gikk mot sin seier.
Disiplene ble forskrekket over sløsingen med god og kostbar salve. De var vant til å leve enkelt. Nå fyller duften rommet de er i. De sanser ikke det samme som den navnløse kvinnen gjør, de forstår ikke hensikten med det hun gjør, ei heller har de lyttet til Jesu egne varsler om at han skal bli korsfestet. De hadde skapt seg en egen virkelighet i pakt med deres egne forventninger. I deres verden var det ikke plass til død og gravferd.
En kvinnes intuisjon skal man ikke ta lett på. Og Jesus forstår at kvinnen ser mer enn sine disipler. Han tar henne i forsvar og ærer det hun gjør. I evangeliene leser vi mye om menn. Og vi leser om menns uforstand og manglende evne til å forstå. Dette blir svært synlig nå i påsketiden. Både før og etter påskedramaet viser kvinner en rørende omsorg for Jesus. Han blir salvet før påskens drama og etter sin død går kvinnene til graven for å salve den døde Jesus, noe de ikke rakk før den hurtige begravelsen. Dermed blir det også kvinnene som først får møte den oppstandne Jesus. Der mennene gjemte seg i mørkret møtte den oppstandne Jesus kvinnene i det åpne solskinnet.