Søndagstanker — Søndag 8. oktober 2017
18. søndag i treenighetstiden

Var Jesus kjent med smerte? Jo, absolutt. Mennesker med smerter, psykiske og fysiske, klynget seg til ham. Han fikk sjelden tid til seg selv, og når han forsøkte å finne ro, lette folket til de fant ham. Vår redningsmann er vel kjent med smerte og lidelse. Det gir håp til oss alle.

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 8, 14-17

Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham.

Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:

           Han tok bort våre plager
           og bar våre sykdommer.

Forrige søndag skrev jeg om døden og dødens overvinner. Lasarus, en nær venn av Jesus, ble ropt ut av graven. Det er hyggelig at mange av dere har gitt respons på det. Jeg tror vi har godt av å snakke mer om døden, slik at livet får kontraster.

Denne søndagen handler tekstene om sykdom og plager. Det er lettere å snakke om sykdom enn døden.  Sykdom blir gjort til underholdning på tv, hvor kameraet følger mennesker med «underlige» sykdommer til legen. Og «såpeserier» fra sykehus har alltid vært populære, der dyktig helsepersonell redder mennesker fra alvorlige sykdommer.  Vi er vel kjent med sykdom, og vi snakker lett om det.  Men det var ikke lett for antikkens mennesker å snakke om en Gud som var syk, som led, som hadde smerter, som tok del i folkets lidelse. Antikkens gudeskare var friske og sunne. Derfor måtte de første kristne virkelig forklare hvor viktig det var at Jesus innlot seg med de syke, de som stod utenfor det gode selskap. Ja, Bibelen sier at Jesus var vel kjent med sykdom og at han bar våre sykdommer. Forfatteren av Hebreerbrevet forklarer: «Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.»

Hva kan det bety? Jesus måtte erfare våre liv, slik at hans lidelse ble menneskelig. Når jeg leser evangeliene ser jeg tusenvis av mennesker som klynger seg til Jesus. Fra kapitel en i Markusevangeliet leser jeg om ham som helbredet de syke og drev ut onde ånder. Svært mange mennesker fikk erfare at Jesus var annerledes. Og denne kontakten mellom den guddommelige og de dødelige fikk varige følger for oss. For vi fikk en frelser som var «vel kjent med sykdom». Han forstår vår lidelse, han ser våre plager.

Betyr det at alle som kommer i kontakt med Jesus blir friske? Det hadde vært fantastisk, og et sant gudsbevis. Nei, men alle som kommer i kontakt med Jesus møter en som forstår hva det er å være i smerte og lidelse. Og en som forstår, er lett å snakke med. Og derfor ber vi i kirken for alle som lider, for vi vet at han som selv led, kjenner vår smerte og våre savn.