Søndagstanker — Søndag 30. april 2017
3. søndag i påsketiden

Jeg er nettopp kommet tilbake fra en reise til Tallinn, hovedstaden i Estland. Der møtte jeg flere ledere i kirken. En av dem, Sven Jonatan, er leder for gjenoppbyggingen av barn- og ungdomsarbeidet i hundrevis av menigheter i landet. Han skal inspirere, legge til rette, motivere og løfte nødvendigheten av å møte barn og unge med god og livsnær kristen forkynnelse. Et enormt ansvar. Sven er 24 år og blir allerede sett på som en erfaren leder.

Sven Jonatan er leder i et land hvor kommunismens ledere og deres maktmisbruk har ødelagt generasjoners tillit til den kristne kirke. Man har løyet til, presset, tvunget, drept, arrestert og diskriminert kristne barn, unge og voksne. Hans fars skolelærer møtte opp i kirken og noterte seg hvilke barn som gikk i kirken for så å latterliggjøre dem i klassen etterpå. Hans kristne foreldre mistet jobben.  Selv i dag opplever Sven at når unge mennesker kommer til en befriende og livgivende tro på Jesus, blir de kastet ut hjemmefra av sine foreldre. Foreldre, som den nyvunne friheten til tross, fremdeles lever med kommunismens ideologiske løgnbilder av kirken i sine sinn. Dårlige ledere har satt sine spor.

Det er mange typer ledere. God eller dårlig, en leder er et eksempel, både i liv og ord. Og for å være en god leder må du selv ha noen som leder deg. Du må ha en standard, en etisk bevissthet og en integritet som ikke snur etter vær og vind, gode eller dårlige meningsmålinger. Hva er sant? Hva er løgn? Hva er saken? Mange ledere gjennom historien har ledet med seg selv som standard. Det har aldri endt godt. Hvis profitt, ens eget vaklende ego eller totalitær politisk ideologi er standarden, faller byggverket, med katastrofale følger for andre.

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 10, 11-18

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.

Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.

Det er èn god leder. Hans navn er Jesus. Han er standarden som gir ens egen ledelse noe å strekke seg etter. Han er den som ikke gir deg opp og som inspirerer deg til selv å ikke gi opp. Han er den lederen som gikk i døden for sine venner, og som gjorde det med åpne øyne. Han definerer seg selv som gjeteren for alle mennesker, uavhengig av tid og sted. Ikke som en politisk og ideologisk motivert leder, men som Gud egen sønn. Jesus er ikke på valg, han er.

En leder som har Jesus som kilde til etisk refleksjon og som eksempel på integrert ledelse, kan selvsagt feile. Sven fra Tallinn, har Jesus som sin leder. Med han som inspirasjon, prøver han å lede de han er ansvarlig for. I møte med en befolkning, som er blitt forgiftet av løgn og frykt, representerer han noe nytt. Han står for noe større enn seg selv som har vist sin slitestyrke gjennom årtusener. Han er en av mange unge som rister av seg fortiden og står for noe rent, sant og varig.

Det er ikke tilfeldigheter som styrer hvordan et samfunn blir og hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Lederne vi velger påvirker oss og former samfunnsutviklingen. Derfor er det avgjørende viktig at vi spør oss: Hvem leder lederne?!