Søndagstanker — Søndag 9. april 2017
Palmesøndag

Musikeren David Bowie gav ut sangen Lazarus rett før sin død. I videoen til sangen ligger han svøpt i likklær, skjelvende i en seng og gir sin farvel. Sangen gav ingen mening, inntil han døde noen dager senere, herjet av kreft. Platen «Blackstar» ble hans musikalske oppstandelse.

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap. 12, 12-24

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
           Hosianna!
           Velsignet er han som kommer
           i Herrens navn,
           Israels konge!

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
          
           Vær ikke redd, datter Sion!
           Se, din konge kommer,
           ridende på en eselfole.

Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Timen var kommet. Det er nå det skal skje. Det store gjennombruddet som skal sette han på kartet. Lasarus ble hans store hit! For mange ble Jesu oppvekkelse av Lasarus det tegn de ventet på. Nå var det ingen tvil lenger – Jesus var mer enn en profet. Var han selve frelseren?

«All verden løper etter ham», sier fariseerne. Populariteten til Jesus var påfallende og uunngåelig. Ikke bare hans landsmenn, jødene, var spente og nysgjerrige. Også utlendingene i Jerusalem ville vite mer. Et internasjonalt gjennombrudd var under oppseiling.

Men akkurat som David Bowie, visste Jesus at hans siste opptreden gikk mot døden. Han kom for å dø. Han kom for å falle i jorden som et hvetekorn og dø, slik at noe nytt kunne vokse opp.

Han måtte ta en for laget – han måtte settes til side, slik at både jøder og utlendinger, vi inkludert, skulle få nye livsbetingelser. Som Paulus sier det i etterklokskapens lys: «Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd». Palmesøndag står jubelen rundt Jesus på sitt høyeste – kontrastene til den kommende uken er brutal.