Søndag 5. februar 2017 — 5. søndag i åpenbaringstiden

Nølende går menigheten i gang med trosbekjennelsen. Det er dåpsgudstjeneste og ikke alle i dåpsfølget er så fortrolige med teksten. Andre igjen er ikke så fortrolige med tekstens innhold; Kan jeg tro dette?  Like etter bærer de sitt barn til dåpen med glede, i tro.

Tekst: Evangeliet etter Markus kap. 2, 1-12

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»

Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

Fire menn bærer sin syke venn på en båre. En ulykke har lammet mannen, som både har kone og barn å forsørge. Fremtiden ser mørk ut. I et desperat forsøk for å få hjelp bryter mennene opp et tak og senker kameraten sin ned gjennom takstoler og isolasjon. Han kommer ikke opp igjen. Han går ut døren, med båren under armen. Hva skjedde med ham?

Hva den lamme mannen tenkte og trodde på, vet vi ikke. Men de fire trodde på vegne av ham i form av sin handling. De bar han frem for Jesus

Etter noen år i kirken har jeg lært meg å være raus i møte med andres «manglende» tro. Ikke alle har et språk for troen. Andre igjen sier de har sin barnetro. Det er godt nok for meg. Hvem er jeg til å rangere andres tro? I dåpen ser jeg dette veldig tydelig. Dåpsfamilien bærer sitt uvitende barn til Kristus. Hva barnet tror og tenker er uvesentlig. Den som bærer vil barnet godt. Det er nok. Derfor stiller jeg ingen krav til foreldrenes innsikt i den kristne tro. Det at de kommer, er en troshandling i seg selv. For den de døper barnet til er selve troens opphavsmann. Der er det tro nok. Og i kirken bærer vi barnet videre i forbønn og gir det opplæring i troens innhold.

I dagens tekst åpenbares det for oss at Jesus har makt til å tilgi synder. Som et tegn på dette helbredet han den lamme mannen. Slike helbredelser er sjeldne i våre dager. Men tegn skal vi ikke streve etter og bygge vår tro på. Det blir slitsomt og krevende. Vi kan i stedet bygge vår tro på at Jesus kan tilgi synder. Det er noe ganske annet. I møte med meg selv og verden rundt meg er det befriende å tro at Jesus kan tilgi synd. Synd rammer oss alle, direkte og indirekte. Bare tenk deg en perfekt verden og sammenlign med den du ser rundt deg. Likner de hverandre?

Bær din neste når din tro er sterk, la deg bli båret når troen er svak og utydelig. I dåpen ble du engang gitt til ham som har all den tro du trenger. Hvil i det.