Søndagstanker — Søndag 19. februar 2017

Kristi forklarelsesdag

Det er spennende å bli invitert til å holde på en hemmelighet. Men noen ganger kan hemmeligheten bli overveldende. På en leir jeg var på, kom en ung leder løpende til meg. Han hadde fått en hemmelighet fra en deltaker han ikke orket å bære alene. Slike hemmeligheter må deles for at de ikke skal rive oss i stykker. 

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap 17, 1-9

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.

På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»

Hemmeligheter gir oss en følelse av å være innafor. Vi får del i noe som ikke andre vet. Det gir oss en makt og en mulighet til å bruke kjennskapen til både godt og vondt.  Vi kan holde tett og hjelpe, eller vi kan sladre og bryte ned. Det er en stor makt i hemmeligheter. Særlig når hemmeligheter dreier seg om misbruk, overgrep eller vondsinnede angrep på andre. Av og til får jeg innsyn i slike hemmeligheter. Da er det viktig å få lov til å dele de videre, slik at det hemmelige kan få komme opp i lyset og miste sin kraft.

Dagens tekst var en umulig hemmelighet å holde på. Peter, Jakob og Johannes fikk del i noe som var overveldende og skremmende. Jesus visste at de ikke ville klare å holde på opplevelsen, så han gav dem en tidsfrist. – Ikke si noe før Menneskesønnen har stått opp fra de døde. Det må også ha vært en merkelig beskjed å få, men de skulle i hvert fall få dele den videre.

Hva var det som skjedde som var så hemmelig? Gjennom Åpenbaringstiden har vi møtt Jesus i stadig nye situasjoner, og gjennom dem har vi lært stadig nye ting om ham. Nå får si se ham i et «forklarelsens lys», i en guddommelig drakt. Og Guds stemme bekreftet det de så. Ikke rart at de ble overveldet og redde. Men de skulle ikke fortelle det videre. Jesus hadde ennå en tid igjen på jorden som en av oss.

En konfirmant sa nylig til meg: I Afrika så har de bilder av Jesus som en afrikaner. Ja, sa jeg, og i Japan ser han ut som en japaner. Jesus er universell, og overalt hvor vi ferdes har bildene av Jesus trekk fra omgivelsene. I Bjørkelangen kirke er han lys og blond, skjeggløs og vakker. Vi lager oss alle et bilde av Jesus.  Men Jesus er mye mer enn vi alle kan forestille oss. Han er Gud. Det kan ingen av oss forklare. Så uansett om vi tror vi har forstått Jesus, så er han mye mer. Uansett hvor mye vi tror vi har skjønt, så skjønner vi ikke alt. Det kan være godt å ha i bakhodet hvis vi begynner å snakke for skråsikkert om hvem Jesus er. Det er ennå mye vi ikke skjønner. Men det vi ydmykt har prøvd å forstå, det skal vi være villige til ydmykt å dele videre.