Søndag 22. januar 2017 — 3. søndag i åpenbaringstiden

Få tekster i Bibelen er så kjent som den der Jesus gjør vann til vin. I vår mangfoldige leting etter beruselse, kan dette for mange høres ut som en drømmesituasjon. Tenk at Jesus var med på det!  Men er det overraskende?

Tekst: Evangeliet etter Johannes kap 2, 1-11

Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»

Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»

Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.

500 liter vin av beste kvalitet! Så god, at han som var ansvarlig for mat og drikke til bryllupet, brøt ut i jubel! Fem hundre liter av beste vare reddet brudeparet og familien som arrangerte bryllupet fra en flau situasjon. Tenk, de hadde ikke nok!

Hvorfor står egentlig denne fortellingen i Bibelen? Mange under Jesus gjorde, er ikke gjengitt i de fire evangeliene. Det ville tatt for stor plass, sier Johannes i slutten av sitt evangelium. Så det som skjedde i bryllupet må fortelle oss noe veldig viktig.

Jesus gjør sitt første tegn.
Nå begynte den gjerning som kom til å forandre verden – og det begynte i en fest, et bryllup hvor to mennesker skulle forenes, leve sammen og skape liv, barn og fremtid. Det begynner i glede og fremtidshåp!
Vi får et lite glimt av Skaperens overflod.
Ved et ord forvandles vann til vin.  Vi får et lite glimt inn i en overflod av skaperglede, skaperevne og livsbejaende kraft. Vi får se Skaperen i handling, om enn bare i et lite glimt.

Hvis du er så heldig å få være i kirken nå på søndag, så vil du også høre to andre tekster lest, nemlig da Gud skaper verdens overflod og beskrivelsen av den nye jord som en gang skal gis oss som en gave ved tidens ende. Denne overflod av skaperevne er det vi får se i et lite glimt av i den uanselige byen Kana i Galilea, da Jesus gjorde vann til vin. Det enkle blir edelt i Jesus nærhet.

Derfor kan vi, hver gang vi fukter leppene med vin, tenke på når vi en gang skal oppleve den himmelske overflod. Og når vi ved nattverdens bord deler vin og brød, får vi et lite glimt av Jesu ufattelige skaperevne, som gjør hans død til liv for meg. Og smaken av vin og brød henger i munnen, som en hilsen gitt oss av Skaperen selv, til vi møtes igjen.