Søndagstanker — 8. januar 2017
Kristi Åpenbaringsdag

Noen ganger blir det bedre, andre ganger verre. Vi planlegger og ordner og håper på det beste. Om det blir suksess eller ikke, er avhengig av om vi er smidige nok til å ta det vi får.  

Tekst: Evangeliet etter Matteus kap. 2, 1-12

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
          
     Du Betlehem i Juda land
     er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
     For fra deg skal det komme en fyrste
     som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»

Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.  Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.

De tre vise menn kunne ha blitt svært skuffet. De møtte ikke kongen i slottets saler, men i en fattig familie i en stall i en uanselig by. De så etter den store, men fant den lille. Men det står at de ble jublende glade. Deres forventninger var høye, og de forstod i sin «visdom», at den de søkte var Jesus.

Noen reiser verden rundt for å finne Gud, gjerne mot Østen og Østens visdom. Det er ikke alltid de finner det de søker etter. En som prøvde alt var artisten Inger Lise Rypdal. Hun reiste verden rundt i åndelig forstand og endte med å finne svaret hjemme.   «Jeg var innom det meste av alternative ting før jeg skjønte at det jeg søkte lå like her, sier hun. Nå har jeg funnet mitt alternativ.» Det som lå like ved var troen på Jesus. Den hun hadde vokst opp med og etter hvert tatt avstand fra. Hun var vokst opp i et miljø med mye forbud. Det å være kristen var å være på en bestemt måte. Det passet ikke henne. Hun brøt med et miljø, men med det også troen på Jesus.

Jeg har møtt mange som har mistet troen på Jesus. De fant en kjæreste som ikke var en kristen. Sakte forsvant de fra det kristne miljøet, og med det kjølnet og slukket Jesus-troen. Noen tok avstand fra holdninger og fordommer de fant hos kristne forbilder og dermed forsvant også troen på Jesus. Kanskje bevisst, men like ofte ubevisst.  Det ble bare slik!

Inger Lise Rypdal klarte etter hvert å se forskjellen på miljøkristendom og troen på Jesus. De tre vise mennene klarte å justere sine forventninger til det de fant. Det dreier seg ikke om fasaden rundt, ikke miljøene eller steile og forvrengte holdninger.   Det dreier seg om Jesus.

I ham ble Gud åpenbart. God Åpenbaringsdag!