Hva heter barnet?

Søndagstanker — Søndag 1. januar 2017
Nyttårsdag – Jesu navnedag

Det er alltid spennende å være med på dåp. Nervøse eller sikre som fjell, foreldre kommer i alle utgaver. Barnet som døpes får en mektig dåpsgave – ikke et navn, det er bestemt fra før, men det blir døpt til Jesu navn, en tilkobling som varer gjennom hele livet.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 2, 21

Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv.

Da Maria og Josef bar Jesus frem for Guds trone, ble hans navn bekreftet. Hans navn var bestemt lenge før, og det unge paret slapp å krangle om hva barnet skulle hete. Både Maria og Josef hadde på spesielt vis fått bekreftet Jesus-navnet. Jesus var i og for seg ikke noe spesielt navn – det var mye brukt i deres samtid. Han ble en av mange. Men dets betydning, «Herren Frelser», ble et program for Jesu liv, der andre bar det som et vitnesbyrd.

For oss, som tilhører den kristne kirke, har Jesus-navnet fått en helt spesiell betydning. Jesus er både bror og frelser.  Jeg snakker mye med Jesus. På vei til jobben, når jeg ikke får sove, ja, han og jeg har et åpent forhold. Det jeg ikke kan eller vil snakke med noen annen om, det tar jeg og Jesus sammen. Slik vet jeg at mange har det. Det nære samværet gjør at Jesus-navnet får en unik betydning.

Salmen «Navnet Jesus» målbærer dette på en unik måte. Salmen, som stammer fra David Welander og Frelsesarmeen i Norge, ble kåret som århundrets salme i 2005,  er slik:

Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann.
Navnet Jesus, det er evig, ingen det utslette kan.
Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd.
Det har evnen til å samle alle sjeler inn til Gud.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord!
Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord.
For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly.
Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn,
og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn.
Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen!

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Til dette navnet har jeg døpt mine barn. De er uløselig knyttet til det. På sammen måte bar mine foreldre meg til dåp, og deres foreldre bar dem. Slik har navnet Jesus fått en unik klang gjennom generasjoner i Norge. Og for meg, betyr ordene «for det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly» noe helt spesielt. De gir meg håp for fremtiden i en urolig verden.

Og håp – det kan være godt å bringe med seg inn i 2017. Godt Nytt År til alle mine lesere! Det er med stor takknemlighet jeg registrerer at mange leser mine søndagstanker og takk for hyggelige tilbakemeldinger. Jeg håper vi kan slå følge videre gjennom det Herrens år 2017!