Hva drømmer du om?

Søndagstanker — 18. desember 2016
4. søndag i advent

Har alder og dyrekjøpt erfaring gjort deg kynisk og hard, eller har du fortsatt evnen til å drømme? Drømme om det nye som kan skje, det forløsende, det som gir livet et nytt og spennende perspektiv. Om noe annet enn å vinne penger…?

maria

Tekst: Evangeliet etter Lukas 1,46-55

Da sa Maria:

«Min sjel opphøyer Herren,
og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.

Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.
Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.

Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.
Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn
slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Vårt folks store kollektive drøm er å vinne i Lotto. Det ser slik ut i fra fokuset på pengepremiene og trekningen i beste sendetid på lørdagskvelden. Og hvem ønsker ikke å få en hyggelig telefon fra Hamar! Men jeg må spørre meg selv: Er det ingen som drømmer om fred på jord og rettferdighet for de undertrykte lenger?

Maria drømmer om sin fremtid etter å ha fått livet sitt snudd på hodet. Hun vet at hennes navn for alltid vil være knyttet til barnet hun bærer. Og slik er det blitt. Maria er like beundret i dag som noen gang før. Men hennes drøm er også en drøm for oss alle. Hun forteller om en Gud som ser til de små og fattige. En Gud som ikke støtter de mektige, men de lave, de som ikke makta regner med. Hun minner oss om at Gud ikke glemmer, Gud står ved sine løfter om rettferd og nytt liv. Gud er å regne med!

Regner jeg med Gud? Det selvransakende spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger. Kan jeg egentlig regne med Gud, eller må jeg stole på meg selv? Jeg må innrømme at jeg som regel stoler på meg selv. Det er vondt å innrømme for en «profesjonell» kristen. Gud kan være vanskelig å få tak i. Heldigvis vet jeg at Gud regner med meg. Det er mitt store håp og min store trøst.

Derfor våger jeg å rope ut at Gud er rettferdig. Jeg våger å si at Gud hører, ser og handler. Jeg våger å dele Guds ord med mennesker jeg møter. For jeg tror det gir Gud rom og anledning til å handle.

Så lever jeg i denne dobbeltheten. Å våge og å stole på både meg selv og på Herren. Og som et stort forbilde står Maria frem – og legger hele sin historie og fremtid i Guds hender.
Hennes drøm ble sann. Og min drøm, om rettferdighet for alle, er på vei.