Søndag 10. januar 2016 — 2. søndag i åpenbaringstiden
Ja, det er det store spørsmålet som slår i mot oss. Svarer vi ja på det, må det få konsekvenser. Mange sier jo ja til Jesus. Men så kommer slike utsagn «Jeg blir så forbanna når jeg møter kristne som sier de har sannheten.» Det sa Mari Maurstad i tv-programmet «I heisen med». At Gud finnes er hun krystallklar på. Kanskje det er konsekvensene av et ja hun er redd for?
Tekst: Evangeliet etter Johannes 1, 29-34
Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Hva Mari Maurstad innerst inne tenker og tror vet jeg ikke. Det kan virke som hun har møtt kristne som på en uforstandig og skråsikker måte har lekset opp sannheten for henne. Det fyller meg som kristen og som kateket med sorg. Slik forkynnelse gjør at mennesker tar avstand fra Jesus, og det er ingenting prisverdig med den. Den fører jo mennesker vekk fra troen. Det nytter ikke å tvinge mennesker til tro ved hjelp av hårdnakket argumentasjon.
Men så kan det være at mennesker, som Mari Maurstad som så tydelig sier ja til Gud men nei til «sannheter», er redde for hva et ja til Jesus kan føre til. Jesus er jo så mye mer personlig enn Gud. Gud kan man gjøre så liten som en teskje som trekkes frem av lomma når anledningen passer. Slik som teskjekjerringa av Prøysen. Men Jesus har vi et bilde av. Vi har vitner som har fortalt om ham. Vi har hans egne ord. Jesus er ikke så lett å minimere som et begrep om Gud er.
Johannes var ikke redd for å tro på Jesus. Tvert imot, han ønsket Jesus velkommen og ropte ut så alle kunne høre – «Han er Guds sønn.»
Å si ja til Jesus gjør deg ikke til en viljeløs trosrobot eller til en fanatisk fundamentalist. Slikt vokser frem i miljøer hvor mennesker vil styre deg. Det kaller vi manipulasjon.
Det som skjer når du sier ja til både Jesus og konsekvensene av at han er Guds sønn, er at du blir hel. Livet, verden, kaoset du står i, får en helhet over seg. «Jeg er ikke kommet for å dømme verden, sier Jesus, men for å frelse verden. Frelse er å bli hel igjen.