19. juli 2015 — 8. søndag i treenighetstiden
Jeg vokste opp med barnetv-programmet «Fem myror är fler än fyra elefanter». Lurer på om Magnus, Brasse og Eva hadde lest fortellingen fra Markus om enkens gave. For den fattige enkens bittelille gave var mye større enn de rikes millioner. Hennes fem øre var mer enn fire millioner!
Tekst: Evangeliet etter Markus kap. 12, 37b-44
Jesus sa: «David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?» Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, og i sin undervisning sa han: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»
Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»
Forrige søndag ble vi utfordret i hvordan vi bruker vår rikdom. I dag er det fattigdom, rett fordeling og det å gi som løftes opp. Og det dreier seg om å være helhjertet!
Enken som Jesus observerte, gav noen øre i tempelkisten. Ikke rare gaven når man tenker på hvor mye penger det kostet å drive et tempel med hundrevis av ansatte, vedlikehold og drift. Men Jesus fokuserer ikke på hvor mye gaven hennes gav, men at hun gav! Hun gav til Guds arbeid og gav seg til Guds omsorg!
Jeg har jobbet med innsamling i mange år og er imponert over manges givervilje. Samtidig har jeg møtt mange som ikke gir. Årsakene til det er mange og ingen skal tvinges til å gi. Men jeg tror alle kan gi noe, enten det er av sin tid eller sine penger. Å ikke gi, gjør deg fattig.
«Men det er så mange behov, så mange som spør!» Ja, nettopp derfor bør man planlegge sin egen givertjeneste. Ikke gi en hundrelapp der og en hundrelapp her. Prioriter hva du gir til og hold fast på det!
I mange år har jeg gitt til alt mulig. Jeg er han som vanskelig sier nei! Nå har jeg begynt å gjøre noe med det, bl.a. ved å si nei til tilfeldige forespørsler om gaver. Jeg prøver å gi planlagt og prioriterer hva jeg gir til. Nå prioriterer jeg bibelarbeid, fattigdomsbekjempelse, fadderbarn og samfunnsutvikling, forskning og nytt menighetshus i Aurskog. Det er godt å ha en oversikt. Det gir meg bedre samvittighet, men også økt frimodighet til å strekke meg litt til.
Du som leser dette har kanskje gitt i all din tid. Flott! Hvis ikke, så er det på tide å begynne. Finn ut hvor mye du kan gi. Begynn så å gi, enten du er ung eller gammel, under utdanning eller i arbeid. Bli med på dugnad – det er en flott givertjeneste. Jobb frivillig, og kjenn på stoltheten av å hjelpe andre. Gi av dine penger, kjenn på gleden! Er det ikke godt å være med på å forandre verden!