10. mai 2015 – 6. søndag i påsketiden

Hvert år overrasker jeg mine konfirmanter. Jeg holder opp en hundrelapp, og spør hva som må til for at de skal få den. Forslagene er mange. Men så er det en som ber pent om å få den. Og han/hun får den. Så enkelt. Og så vanskelig.

Tekst: Matteusevangeliet kap. 7, 7-12

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

Å være ung og få noe uten at det stilles motkrav er uvanlig. Det stilles så mange krav, og som regel må man utrette noe for å få det man ønsker. Jobbe, lese, trene, kle seg, være attraktiv, opptre på en bestemt måte. Kravspesifikasjonene er mange og ofte uskrevne. Men vi kjenner dem alle. Enten vi er unge, voksne eller eldre. Fordelen med å bli eldre er at man ikke bryr seg så mye om dem som man gjør i sin ungdom. Men innerst inne kjenner vi på andres -og egnes forventninger vi vil leve opp til.

Derfor er Jesu ord så vanskelig å ta inn over seg. Vi tilbys jo en fantastisk godhet, en ubetinget invitasjon inn til Guds åpne armer. «Det må være en løgn. Det er for godt til å være sant! Jeg må nok fortjene det først». Dessuten så er vi så preget at stress og forventningen til rask tilfredstillelse at vi sjelden eller aldri klarer å vente på noe. Så om Guds svar ikke kommer umiddelbart, så tror vi at bønnen er forgjeves. Og er bønnen forgjeves, er ikke Gud veldig interessant.

Jeg har bedt for mine barn i 29 år, og jeg kommer til å be for deres liv, frelse og helse så lenge jeg lever. Når får jeg svar? Hver dag de er, får jeg svar. Andre ber for sine syke, og mister de allikevel. Er bønnen forgjeves? Nei, en bønn er aldri forgjeves. Gud er annerledes enn meg, Gud har et annet perspektiv enn mitt. Og Gud er god. Derfor er jeg trygg på at hver bønn er hørt, hver tåre sett, og all gjerning jeg gjør for andre er et svar på bønn.