Søndag 22. mars – Maria budskapsdag

Forrige søndag fikk vi et innblikk i hvordan Guds kjærlighet til oss beveger Gud til handling. Han gir sin sønn! I dag får vi del i Marias glede over å være den utvalgte som skal bære Guds sønn inn i vår verden.

Tekst: Evangeliet etter Lukas kap. 1,46-55

Da sa Maria:

«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.  Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.         

Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.

Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre,

Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Teksten i dag kalles Marias lovsang. Maria priser Gud. Hun skal bli med barn og føde en sønn. Hennes lovsang er vakker og vitner om en sterk forankring i troen på Gud. Hun bruker et språk hentet fra de hellige tekster og hennes folks historie. Nå er hun også kalt til å bli en del av denne historien.

I våre øyne trosser Maria all fornuft og bedrevitende. Hvordan hadde du reagert hvis ei ung jente, kanskje bare 15 år, kom hjem og fortalte at Gud hadde snakket med henne via en engel, at hun er gravid og skal føde Guds sønn til verden!! De fleste av oss ville ristet på hodet, for å si det forsiktig. I vårt samfunn er sjansen stor for at barnet aldri ville bli født…

For mange er dette vanskelig å tro på. I mine øyne ser jeg ingen problemer. Hvis Gud er, så er Gud suveren til å trosse biologiens grenser. Vi gjør det selv, når vi befrukter egg i et glassrør.

Det som forundrer meg, er hvordan Gud gjør det. I stedet for å åpenbare seg på himmelen i all sin prakt, lar Gud sin sønn komme gjennom Marias livmor.

Maria fikk et unikt oppdrag, ingen vil noensinne få det samme. Men det viser oss med all tydelighet at Gud bruker mennesker, slike som deg og meg, til å utføre sine gjerninger.

Gud lar sin vilje skje gjennom min og din delaktighet. Det ansvarliggjør oss på en helt spesiell måte. Maria tok sitt ansvar. I dag har du og jeg et ansvar for å bringe Kristus inn i den nød og lengsel vi møter. Å passivt klage på Gud i møte med elendigheten er rett og slett synd! Den har fulgt oss siden Adam og Eva begge prøvde å skylde på en annen…