☧ Søndagstanker – 4. søndag i åpenbaringstiden

25. januar 2015

4. søndag i åpenbaringstiden

Tekst Joh 9,1-7.35b-38

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.

blind«Rettroende» med makt er livsfarlige. Fortellingen om den blinde mannen som Jesus helbredet, illustrerer det på en tydelig måte. Hele kapittel 9 i Johannesevangeliet er god og anbefalt lesing. Der møter du de rettroende, de som hevder å ha sannheten i sin egen lomme, i møte med en mann som ikke passer inn i deres system. Den mannen er Jesus. Han hadde gjort noe så galt som å helbrede en blind mann på hviledagen. Det måtte straffes. Underet ble oversett, den nå-seende mannen blir kastet ut av hjemmet, synagogen og fellesskapet, umyndiggjort og latterliggjort. Jakten på Jesus var i gang.

Den eneste som tok mannen på alvor og gav han et fellesskap, var Jesus. Og det gjør han med tydelighet og klarhet. For han er «verdens lys». Han gjemmer seg ikke, han skjuler seg ikke bak bortforklaringer og intetsigende tåkeprat. «Jeg er Menneskesønnen, jeg er Messias, jeg er Frelseren», sier han. Det fellesskapet tok mannen imot. Han så, trodde, og tilbad. For Jesus er den eneste som er verdt vår tilbedelse!

Rettroende er farlige mennesker. De tviholder på systemer som i realiteten fornekter sannhet, menneskelighet og kjærlighet. Rettroende og makt er livsfarlig kombinasjon. Det har vi tidligere sett i kirken, og vi ser det i verden i dag. Rettroende, enten de kaller seg muslimer eller buddhister, kristne, jøder eller hinduister, skal ikke få lov til å skade andre. Når det skjer, misbrukes Gud og vantro skapes. Jesus inviterer til tro, ikke til vold. For han er verdens lys!