9. søndag i treenighetstiden

Tekst: Matt 11, 28-30

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

«Trenger du hjelp?» Det er gode ord å høre når man står midt opp i en vanskelig arbeidsoppgave. Å få hjelp til tunge løft og vanskelige oppgaver, letter så vel jobben som humøret. Men hva når vi bærer tunge tanker og står i livssituasjoner som vi ikke ser noen løsning på? Kan noen hjelpe da? Det er det Jesus har i tankene når han tilbyr sin hjelp. Jesus tilbyr hvile – midt i det vanskelige. Han tilbyr et åk, det vil si, en bærehjelp. Et åk legges over skuldrene, de tunge byrdene festes på hver ende, tyngden fordeles og oppleves lettere. Åket hindrer at vi blir utmattet. Vi kan hvile underveis. Hvile midt i skilsmissen, i sorgen, i depresjonen og savnet.

Men hva salgs åk snakker Jesus om? Paulus skriver om det i Romerbrevet kapittel 8. Han sier at ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Uansett hva som møter oss, er vi elsket. Å vite seg elsket av en som kjenner oss helt og fullt, er et godt åk å legge over skuldrene. Kjærlighet tynger oss ikke ned, men løfter oss opp og gir oss håp, håp gjennom det som synes umulig!