24. august 2014:

11. søndag i treenighetstiden

Tekst: Matt. 23, 37-39

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.

Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:

          ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’»

Dagens tekst er en sterk tekst om Jerusalems skjebne! Matteusevangeliet ble samlet i sin helhet etter Jerusalems fall i år 70, og Jesu ord må ha vært skremmende profetisk lesning. For tempelet, et av verdens underverker, lå i ruiner, oppimot en million mennesker var drept og den kristne menighet var spredt over hele den antikke verden. For det jødiske folk var katastrofen total. De mistet sitt land, sitt religiøse samlingspunkt, og ikke før i våre dager har de kunnet vende tilbake.

Det hadde skjedd før! Det første templet i Jerusalem ble ødelagt i år 587 f.Kr. Den gang var det babylonerne som hærtok landet, rev ned templet og førte de ledende jødiske menn og kvinner til landflyktighet. Men de fikk løfte gjennom profetene om å få komme hjem.

Etter 70 år vendte de tilbake, et nytt tempel ble reist og landet reiste seg igjen. Så skjer det samme igjen. Men denne gangen synes ødeleggelsen av templet endelig. Noen drømmer fortsatt i dag om et nytt tempel i Jerusalem, men som kristne kan vi ikke støtte dette. Gud har sendt sin sønn til verden, og derfor trenger vi ikke ett tempel som en fysisk møteplass mellom Gud og mennesker. Gud er nær oss, der vi er! Gudsriket skal ikke gjenopprettes før Jesus kommer tilbake. Store tanker og drømmer? Vel, hvis Gud er Gud, er også Gud historiens Gud!