Har du aldri vært i Roma, så legg byen inn i din reiseliste! Roma er så uvirkelig, at det kan være behov for mange besøk for å gripe virkeligheten som presenteres for den interesserte turist! Byen med sin 2600-årige historie har påvirket oss alle på forskjellig vis. Når du hører kirkeklokkene invitere deg til gudstjeneste, har det sitt utspring i at det i antikken ble ringt med en klokke foran basilikaen når børsen åpnet. Basilikaen ble også prototypen på det første kristne gudshuset, og man beholdt innringingen til gudstjeneste. Basilikaen var både børs og katedral, og fremdeles ringes vi inn, til så vel gudstjeneste som til åpning av børsen.

Roma er både grotesk og vakker. Her møtes makten, den keiserlige, den kirkelige og den nasjonale. Her har keisere og paver markert revir med overdådige bygninger og monumenter. Da keiser Hadrian innviet Pantheon i år 118 e. kr. sto han ved sitt sete som mellommannen mellom gudene og menneskene. Med himmelen åpen over seg og det krumme marmorgulvet under seg var det ingen tvil om hvem som hadde makten. Keiseren ble også da dyrket som en gud, som et tegn på underkastelse av hans jordiske autoritet.

Pantheon står fremdeles og inviterer til undring og forbløffelse. I dag er templet en kirke, keiserens plass er bygget ut med Kristus, mellommannen mellom Gud og mennesker.. Innholdet er endret, men begrepene er de samme, virkemidlene likeså.

Et besøk i Vatikanet både skremmer og imponerer en enkel trosopplærer fra Aurskog. Men så var vel også hensikten med St. Peterskirken og St. Petersplassen nettopp det! Å imponere den tilreisende ved å vise kirkens makt og guddommelige status i form av overveldende prakt. Sjelden har jeg følt meg så langt fra Jesu ord om ikke å samle oss skatter på jord. For her er skattene i rikt omfang. Det er underlig å se hvordan makt og prakt her kombineres. Intet er spart, alt er gitt for å etterlikne en himmelsk glans. At innsamlingen til kirkens bygging vakte vrede i et lutfattig Europa på 1500-tallet er forståelig. Martin Luther skrev forarget om avlatsselgerne som solgte nåde for penger, penger som ble brukt til Bellinis og Michelangelos storslåtte verker og kupler. En reformasjon ble født, en kirke ble vakt i opprør mot en annen.

For den historisk interesserte er Roma mer enn Mekka. Da keiser Titus kom hjem fra sitt felttog mot jødene, bar hans soldater skattene fra templet i Jerusalem og tusenvis av jødiske slaver fulgte triumftoget inn i byen. Disse store ressurser ble satt inn i byggingen av Colosseum. 5000 jødiske slaver arbeidet i ti år fra år 70, for å bygge verdens største amfiteater hvor Romas befolkning ble underholdt i flere hundre år. Et konkret minne om de jødiske arbeiderne finner du i en freske oppunder en buegang, hvor templet i Jerusalem er avbildet med søyleganger og tilliggende hus. Et bilde for å minnes hjemmet og for å minne oss om den tragedie som lå bak de jødiske slavenes skjebne. Et av verdens underverk ble erstattet av et annet.

At maten og overnattingen er dyr får så være. Du reiser rikere tilbake fra Roma enn da du kom.